Idrettsskade – et nødvendig onde?
Menneskekroppen er skapt for bevegelse, og regelmessig fysisk aktivitet vet vi gir en rekke helsemessige fordeler både for vår fysiske og psykiske helse. Svært mange er aktive med idrett i løpet av livet og har stor glede av det, men med idrettsaktivitet følger det også en negativ bivirkning, nemlig risikoen for å bli skadet.
Skader som er assosiert med idrettsutøvelse kaller vi ofte for idrettsskade.
Hva er en idrettsskade?
En idrettsskade er en skade som oppstår under idrettsaktivitet og som gir fravær fra trening eller konkurranse, ellers som gjør at man må tilpasse treningsaktiviteten. Hvert år utsettes tusenvis av barn, unge og voksne for idrettsskader.
Tradisjonelt har man skilt mellom akutte skader og belastningsskader. En akutt skade er en skade som oppstår med en klar definert årsak eller starttidspunkt, for eksempel at man plutselig pådrar seg en strekk i låret under en sprint, eller en vridning i kneet som fører til en korsbåndskade.
En belastningskade er derimot en skade som utvikler seg over tid. Dette er en følge av en sammensatt overeksponering av belastning der det ikke finnes nødvendigvis et klart tidspunkt for når skaden første gang oppstod. Et eksempel på dette kan være et tretthetsbrudd i foten, eller smertefull skulder under kasteaktivitet. Noen skader kan imidlertid inneholde elementer av begge.
Hva påvirker skaderisiko?
Det er mange faktorer som påvirker hvor mye en utøver tåler av belastning. Det er viktig å huske at dette vil variere veldig fra person til person, og det vil kunne variere gjennom livet. Faktorer som kan påvirke dette er blant annet være ulik fysisk grunnform, tidligere skader, mat, søvn, restitusjon, variasjon i treningen eller ulike vekstperioder. Økning av treningsmengde og totalbelastning er også to viktige elementer å ta hensyn til for å unngå skader, spesielt hos barn og ungdom.
Se innlegg om belastningsstyring ved å klikke her.
Mens akutte skader noen ganger er uunngåelig, for eksempel at man kolliderer med en medspiller, har studier vist at om lag halvparten av alle idrettsskader kan forebygges med enkle tiltak som treningsprogram for styrke, balanse, spenst og leddkontroll. Denne treningen er i tillegg prestasjonsfremmende, da utøvere som er skadefrie har bedre muligheter til både optimal utvikling i sin idrett, i tillegg til at øvelsene kan gi økt prestasjon!
Hva kan man gjøre for å unngå en idrettsskade?
Heldigvis er det utviklet en rekke forebyggende øvelser og treningsprogrammer for de skadene som hyppigst oppstår i norsk idrett. Forskning fra Senter for idrettsskadeforskning på Norges Idrettshøyskole (NIH) viser at man gjennom å gjøre jevnlig skadeforebyggende trening, så kan man redusere skaderisikoen med hele 50 %. Dette gjelder også på tvers av idretter.
Forskning har også vist at tidligere skade er en av de største årsakene til at man skader seg igjen, noe som betyr at det er viktig å unngå den første skaden. En skade kan potensielt gi et langt skadeavbrekk for den enkelte utøver. Dette vil ha betydning både for den enkelte utøvers helse og mulig karriere på sikt, men vil også ha innvirkning på et eventuelt lag som utøveren spiller på og for samfunnet. I dag vet vi heldigvis mye om hvordan man kan forebygge skader, men hovedutfordringen ligger i at det dessverre ikke blir prioritert og gjennomført.
Den skadeforebyggende treningen må tilrettelegges fra utøverne er unge. Å integrere forebyggende øvelser i oppvarmingen er en av måtene å gjøre det på. Som hjelpemiddel for både utøvere, trenere og fysioterapeuter, er nettsiden www.skadefri.no og appen «Skadefri» utviklet. Her finnes skadeforebyggende øvelser og treningsprogrammer til inspirasjon i det skadeforebyggende, og prestasjonsfremmende arbeid, og det kan lastes ned gratis!
Kilder i innlegget
– Aktivitetshåndboka. Fysisk aktivtet i forebygging og behandling (2008). Helsedirektoratet. Roald Bahr (red).
– Barh, R., Clarsen, B,m Derman, W., Dvorak, J., Emery, C.A., Finsch, C.F., …Chmari,K. (2020). International Olympic Commitee Consensus Statement: Methods for Recording and Reporting of Epidemiological Data on Injury and Illness in Sports 2020 (Including the STROBE Extension for Sports Injury and Illness Surveillance (STROBE-SIIS). Orthop J Sports Med, 8 (2), 2325967120902908.
– www.forskning.no
– www.fysioterapeuten.no
– Idrettsfysioterapeuten- Breddeidrett- toppidrett-aktivitetsmedisin (2020), Ingrid Eitzen, Siri Marte Hollekim-Strand (redaktører)
– www.nih.no
– www.skadefri.no
