Korsrygg

Årsak

Smerter i korsrygg er den vanligste muskel-skjelettplagen i befolkningen, og over 80% vil erfare å ha vondt i ryggen i løpet av livet. De fleste episoder med ryggsmerter er kortvarige, og bedrer seg betraktelig innen 6 uker, men opptil 30 % opplever tilbakefall av ryggsmertene i løpet av et år. En liten andel får langvarige plager, og for noen kan ryggplagene medføre betydelig redusert funksjon og livskvalitet.

De fleste tilstander med korsryggsmerter er sammensatte, og det kan være vanskelig å fastslå en eksakt årsak til smertene (disse ryggsmertene benevnes vanligvis «uspesifikke ryggsmerter»). Noen relaterer ryggsmertene til en akutt hendelse som et tungt løft eller en vridning, andre opplever at smertene kommer gradvis. Både stress, psykososiale faktorer, fysiske faktorer og mestringsmekanismer kan påvirke smerteopplevelsen.

Symptomer

Ryggsmertene kan være lokalisert både på en side og sentralt i korsrygg, og mange opplever at smerten i tillegg stråler ned i seteregionen. Det er vanlig å oppleve nedsatt bevegelighet i ryggen, og dermed problem med å bøye seg, ta på sokker etc. Ryggsmertene øker ofte ved langvarig sitting og ved inaktivitet, og bedres ved lett gange og bevegelse.

Noen tilstander med ryggsmerte har en klar årsak til smertene, (disse kalles «spesifikke ryggsmerter»), se beskrivelse under:

Nerverotaffeksjon: Irritasjon av nerverot som følge av prolaps. Symptomer er vanligvis korsryggsmerter med smerteutstråling til ett bein, nummenhet, redusert kraft eller tap av følelse i beinet.

Spinal stenose: Trange forhold i ryggmargskanalen er en tilstand som vanligvis opptrer hos voksne over 60 år, og som kan medføre trykk på ryggmarg og nerverøtter. Tilstanden medfører vanligvis korsryggsmerter med utstråling og nummenhet i beina. De fleste opplever smertelindring ved sittende posisjon og fremoverbøyd stilling, og provokasjon ved svai i ryggen eller gange.

Stressfraktur: Korsryggsmerte hos ungdom kan skyldes vevsskade/stressfraktur (tretthetsbrudd) som følge av for høy treningsbelastning over tid. Ryggsmerten øker typisk ved aktivitet eller trening og reduseres i hvile. Les mer om dette her; «ryggsmerter hos ungdom».

Undersøkelse

En grundig undersøkelse og samtale med kartlegging av ulike faktorer som påvirker smertene er viktig ved utredning av korsryggsmerter. Det er nødvendig å avklare om det foreligger underliggende årsak til smertene, f. eks kreft, brudd i ryggsøylen, infeksjon eller betennelsessykdom. Dette er sjelden og utgjør kun 1% av alle tilstander med korsryggsmerter.

Fysioterapeuten vil avgjøre om det er nødvendig med videre henvisning til spesialist. I enkelte tilfeller er det aktuelt å utrede med MR, men siden bildediagnostikk ofte gir funn både hos personer med og uten ryggplager, er dette i mange tilfeller av liten diagnostisk verdi.

Behandling

Valg av behandlingstiltak baseres på sykehistorie og undersøkelsesfunn, og behandlingen tilpasses individuelt. Essensen i behandlingen er å gi trygg informasjon om tilstanden, informasjon om prognose, samt råd om å gjenoppta dagliglivets gjøremål. Det er også anbefalt å holde seg i generell aktivitet og å gjenoppta arbeid raskest mulig.

Tiltak bør skreddersys til hver enkelt ut fra smerte og funksjonsnivå, og råd om aktivitet og øvelser bør tilpasses den enkeltes preferanser. Det er ikke anbefalt å sette i gang med ryggøvelser i akutt fase, men lette sirkulatoriske bevegelser kan være nyttige. Ved langvarige smerter anbefales aktiv rehabilitering med fokus på å bedre funksjon og smerteatferd. Også livsstilsfaktorer og psykososiale faktorer vil være aktuelt å se nærmere på.

Studier viser at opptrening og fokus på mestring av egen situasjon kan redusere risiko for ny ryggepisode med opptil 50 %.