Illustrasjonsbilde ankel, legg og fot

Smerter i…

Legg, ankel og fot

Årsak

Smerter i legg, ankel og fot kan forekomme av flere grunner. Ofte kan man knytte plagene til situasjoner hvor kroppens- og vevets tåleevne er blitt overskredet, enten akutt og plutselig eller ved (over-)belastning over tid. Det er flere muskler, leddbånd, små ledd og slimposer som kan være involvert i et symptombilde.

Det kan virke som om personer som bedriver løpsidrett/-aktivitet har forøket risiko for et utvalg av disse plagene. Fravær av skadeforebyggende trening, brå økning av uvant aktivitet og høy BMI er eksempler på andre faktorer som er assosiert med enkelte ankel- og fotsmerter.

Forhold som søvn, ernæring, humør, tanker og følelser kan disponere for legg-, ankel- og fotsmerter samt økt risiko for skade.

Eksempler på tilstander vi kan hjelpe med

– Achillestendinopati (smertefull achillessene).
– Avrivning av muskulatur eller sene (muskel- eller seneruptur).
– Plantarfasciopati (kjent som plantar fascitt).
– Medialt tibialt stressyndrom (MTSS, tidligere kjent som beinhinnebetennelse).
– Tretthetsbrudd.
– Overtråkk.
– Smertefull leggmuskulatur (kronisk kompartment, forkortet leggmuskulatur etc.).
– Leddskader i ankel eller forfot (artrose, andre bruskskader).
– Bruddskader.
– Mb. Severs (Severs sykdom).
– Frie legemer i ledd.
– Skjev stortå (Hallux valgus).
– Mortons nevrom.

Ankel- og fotanatomi

Symptomer

Smerter i achillessene, legg, rundt ankel eller videre utover foten er ofte hovedsymptomet. Avhengig av tilstanden, vil noen kunne oppleve stivhet, hevelse og nedsatt kraft. Symptomenes presentasjon vil ofte gi verdifull diagnostisk informasjon.

Enkelte tilstander som har sitt opphav i ryggen vil kunne gi smerter i samme områder som lokale ankel-, legg- og fottilstander, men kan skilles ved en god klinisk undersøkelse.

Smertene fører som regel til alt fra milde til alvorlige funksjonsbegrensninger, og vil kunne hindre vanlig daglig aktivitet som personlig stell, studier/jobb og fritidsaktiviteter og trening. Ankel-, legg- og/eller fotsmerter vil kunne påvirke din livskvalitet.

Undersøkelse

God legg-, ankel- og fotdiagnostikk gjennomføres som en grundig førstegangsundersøkelse. Her vil fysioterapeuten høre på din sykdomshistorie, samt gjennomføre relevante kliniske tester. Tidligere diagnostikk vil også bli vurdert opp mot funn i førstegangsundersøkelsen (MR, røntgen, blodprøver, tidligere behandling etc.).

Våre drevne fysioterapeuter vil kommunisere med din fastlege/annet relevant helsepersonell ved behov, samt henvise/anbefale videre diagnostiske tester (f. eks MR eller røntgen). Dette gjøres ikke uten faglig indikasjon, og vil kun gjøres dersom det er viktig for diagnostikken eller for å utelukke alvorlig sykdom.

Behandling

Behandling av denne type plager vil være individuelt tilpasset etter årsak og pasientens mål, krav og fysiske utfoldelse. Mange pasienter med legg-, ankel- og fotsmerter blir fornøyd med konservativ (ikke-kirurgisk) behandling av sine plager, og ved Rosenborgklinikken ønsker å hjelpe til å unngå kirurgi så langt det er faglig forsvarlig.

Man bør være forberedt på at mange av de aktuelle plagene kan ta lang tid før det blir bra, og behandlingsforløpene strekker seg ofte over måneder heller enn uker. Basert på lang klinisk erfaring og den nyeste forskningen, vil våre fysioterapeuter hjelpe deg med å ta en aktiv rolle i din bedringsprosess. Vi vil foreskrive og veilede i behandlingsopplegg som har størst mulig sannsynlighet for bedring.

Et fullverdig behandlingsforløp vil også inneholde fokus på å unngå fremtidig tilbakefall av plagen.

Mulig behandling:
Fysioterapeuten, i samråd med pasienten, vil kartlegge den helhetlige helsesituasjonen, og vurdere behandlingsopplegg ut i fra denne kartleggingen.

Behandling for ankel-, legg- og fotsmerter består ofte/alltid av informasjon, råd om belastningsstyring og tilpasset treningsterapi. I tillegg kan man få råd om kognitive øvelser, gjennomføre bløtvevsbehandling, leddmobilisering og tøyninger.

Pasientressurser

1. Fagside for skinnbeinsproblematikk (link).
2. Artikkel “Beinhinnebetennelsens død” (link).