FagstoffPasientressurser

Beinhinnebetennelsens død

Beinhinnebetennelsens død

Løping beinhinnebetennelse shin splints MTSS
MTSS, tidligere kalt beinhinnebetennelse.

Beinhinnebetennelse skifter navn

Svært mange er plaget av smerter på innside eller forside av leggen, spesielt i forbindelse med løping og annen fysisk aktivitet med mye støt. Dette har «alltid» blitt kalt beinhinnebetennelse.

Nyere forskning tilsier at det ikke er betennelse og at plagen dermed må få et nytt navn.

Hva skyldes plagene?

Årsaken til denne belastningsskaden er ofte «too much, too soon, too often», det vil si at dose på løping eller ballspill øker raskere enn vevet i leggen kan tilpasse seg. Dermed er også mye av tiltaket antydet: bedre styring av totalbelastning, i form av varighet, intensitet og hyppighet.

Plagsomme symptomer

Plagene er mest vanlig på innsiden av nedre tredjedel av leggen, men noen kan også ha plagene på forsiden (må ikke forveksles med kompartmentsyndrom). Plagene er verking og etter hvert smerter under aktivitet, mens hvilesmerter ikke er vanlig før tilstanden blir mer alvorlig.

Vanlig anatomisk område for smerter ved MTSS

Et navn som henger med i tiden

Det er ikke vanlig å finne betennelsesceller i beinhinna, så hva er dette da? Tilstanden har blitt kalt shin splint, men nå skal dette på norsk kalles MEDIALT TIBIALT STRESS-SYNDROM (MTSS). Det betyr strengt tatt bare at det er smerter på innsiden av skinnebeinet. Årsaken assosieres med manglende tilheling av beinstrukturer i det området som gjør vondt. Progresjon på støtbelastning må dermed være mer kontrollert. Det er ingen vits i å trosse smertene og bare fortsette aktiviteten.

Hva gjør jeg? Hva skal jeg ikke gjøre?
Som tillegg i behandlingen hører styrketrening av ankelstrekkerne til. Daglig tåhev på ett bein på trappetrinn, f. eks 10 repetisjoner i 4 serier per bein, er viktig. Dersom leggmuskulaturen er kort, bør også daglig trening av bevegelighet inkluderes. Ved avvik i aksene i beina (f eks hulfot eller plattfot) kan det være aktuelt med godt skovalg og/eller korrigerende innleggssåler; dette kan du diskutere med fysioterapeuten din. Billeddiagnostikk er bare aktuelt dersom tiltakene ovenfor ikke fører fram.

Betennelsesdempende tabletter, kortisonsprøyter, varme-/kuldekremer, betennelsesdempende salve, nåling, trykkbølgebehandling, laserbehandling og teiping har i beste fall bare kortvarig effekt og anbefales ikke.

Oppsummert kan vi si; alt er som før, bare ikke navnet.

Du kan lese mer om leggplager på våre temasider om legg-, ankel- og fotsmerter.

Referanser

1. Winters, M. (2017). Medial Tibial Stress Syndrome: Diagnosis, Treatment and Outcome Assessment. Utrecht University – LINK.
2. Magnusson, H. I., Westlin, N. E., Nyqvist, F., Gärdsell, P., Seeman, E., & Karlsson, M. K. (2001). Abnormally decreased regional bone density in athletes with medial tibial stress syndrome. The American journal of sports medicine, 29(6), 712-715.
3. Hart, N. H., Nimphius, S., Rantalainen, T., Ireland, A., Siafarikas, A., & Newton, R. (2017). Mechanical basis of bone strength: influence of bone material, bone structure and muscle action. Journal of musculoskeletal & neuronal interactions, 17(3), 114.

Skrevet av

Håvard Østerås
Fysioterapeut
Rosenborgklinikken Fysioterapi