Oversikt

Kort oversikt

Ved Rosenborgklinikken Fysioterapi har fysioterapeutene i utgangspunktet en aktiv tilnærming til behandling. ‘Aktiv tilnærming’ er et begrep som favner bredere enn bare treningsterapi.

Treningsterapi innebærer tilpasset bevegelse, fysisk aktivitet og trening som tiltak ved skader, smerter og sykdommer.

Innhold i treningsterapi

Detaljert innhold i treningsterapien er basert på diagnose, sykdomshistorie og undersøkelse, sammen med pasientens mål med behandlingen og muligheter for gjennomføring.

Som du vil lese lengre ned på siden, finnes det flere varianter av treningsterapi, og en dyktig fysioterapeut vil hjelpe deg med å finne en belastningsprofil som passer til deg – akkurat der du befinner deg i ditt sykdomsforløp, eller for å nå dine mål.

Vi erfarer at enkelte pasienter kan bomme på belastningstoleransen sin, og dermed bli verre, dersom de velger å følge typiske ‘internettoppskrifter’ for sine plager. Andre vil selvfølgelig kunne lykkes uten fysioterapihjelp.

Målsetting og et antatt tidsperspektiv er sentralt i treningsterapien, samt at pasienten er deltagende på utarbeidelsen av dette.

Gjennomføring og oppfølging av treningsterapi

Trening kan gjennomføres i Rosenborgklinikken Fysioterapi sine lokaler eller på egen hånd, og oftest i en kombinasjon.

Fysioterapeuten og pasienten skal underveis i et opptreningsforløp ha god og hyppig nok kontakt til at pasienten alltid vet hva som forventes og hvordan han skal forholde seg til plager/smerter, eventuelle endringer i funksjon, samt progresjon og dosering i opptreningsprogrammet.

Det er viktig at pasienten tar kontakt med behandlende fysioterapeut ved eventuelle uklarheter underveis i hele forløpet.

Varianter

Flere typer…

Det finnes en rekke konsept og retninger innenfor treningsterapi som behandlingsmetode, og her vil vi kort presentere noen av de mest veldokumenterte variantene.

All trening kan brukes i kombinasjon med annen tilleggsbehandling. Det er også viktig å vite at treningen kan ha en annen intensjon enn det som står beskrevet her ved behandling.

Medisinsk treningsterapi (MTT)

MTT er en vitenskapelig underbygget behandlingsmetode som innebærer at pasientene selv tar ansvar for å påvirke sin situasjon. Dette er treningsterapi som bygger på moderne smerteteori, og har bl.a. som hensikt å påvirke alle deler av den biopsykososiale konteksten pasienten befinner seg i.

Du kan lese mer som det teoretiske rammeverket for MTT her, i en oversiktsartikkel forfattet av blant andre vår egen Håvard Østerås.

Heavy Slow Resistance Training (HSR)

Eller på norsk, «tung, treg styrketrening». Dette er styrketrening med høy ytre belastning, og få gjentagelser per serie. Metoden brukes oftest i forbindelse med plager i kroppens sener.

HSR har sitt utspring i Danmark, døpt av forskergruppen til Mads Kongsgaard, og får stadig større vitenskapelig dokumentasjon av sin effekt på seneplager.

Eksentrisk trening

Eksentrisk trening er øvelser som utfordrer styrkekapasiteten i en muskel som jobber under forlengelse. Dette er f. eks tilfellet i lårmuskelen når vi går i nedoverbakke eller når vi demper/lander i et løpssteg.

Innenfor fysioterapi og behandling ble konseptet popularisert på slutten av 90-tallet da svensken H. Alfredsson presenterte oppsiktsvekkende gode resultater ved bruk av eksentrisk trening for behandling av smerter i achillessenen. Senere har man slitt med å reprodusere de gode resultatene, men heller vist at andre treningsformer kan være like gode eller bedre for behandling av seneplager.

Maksimal styrketrening

Maksimal styrketrening har økt i popularitet i flere idrettsgrener og som behandlingsform de siste årene. Vi kjenner kanskje denne formen for trening best fra idretter som olympisk vektløfting, styrkeløft og andre kraftidretter.

Doseringen er ofte tett opp mot ditt maksimale kraftpotensiale i en gitt bevegelse, med få løft per treningsserie. Målet med treningen er å øke potensialet for kraftutvikling, og vil kunne være viktig i flere faser av et behandlingsforløp.

Utholdenhetstrening

Definisjonen av utholdenhet lyder omtrent som følger: «evnen til å jobbe med relativt høy intensitet over tid». Ved bruk av store muskelgrupper er det ofte hjertets pumpeevne som vil være begrensende faktor, og utholdenhetstrening sikter seg ofte mot å bedre hjertets maksimale oksygenopptak (VO_2max). Man kan også oppnå bedret utholdenhetsprestasjon gjennom bedret arbeidsøkonomi, selv uten fysiologiske adaptasjoner i det vaskulære systemet.

Man kan også høre snakk om muskulær utholdenhetstrening, hvor muskelens evne til å motta blod er den begrensende faktor. Begrensningene ved muskulær utholdenhet forekommer ofte ved lokalt muskelarbeid med mindre muskelgrupper, som f. eks staking ved skigange eller armhevinger. Mange av de samme treningsprinsippene som ved utholdenhetstrening gjelder, selv om andre fysiologiske adaptasjoner står for prestasjonsbedringen/treningseffekten.

Utholdenhetstrening kan ha en rolle i behandling av både smertetilstander, med også ved andre sykdommer som f. eks hjertesykdom, diabetes og KOLS.

Faglig engasjement

Flere av fysioterapeutene ved Rosenborgklinikken driver aktivt med forskning og fagutvikling på effekt av- og mekanismer bak trening som behandlingsmetode.

Mange av våre fysioterapeuter er også engasjerte foredragsholdere for bl.a. leger, pasientorganisasjoner og andre fysioterapeuter.