Titler og kompetanse

Oversikt

Fysioterapeut

En person kan titulere seg som fysioterapeut dersom vedkommende har fullført en bachelorgrad i fysioterapi, samt fullført turnustjeneste. Dette gjelder også for de som har tatt utdanning i utlandet. For å få godkjenning til å praktisere i Norge må utenlandsstudenter godkjennes etter samme kriterier som den norske utdanningen.

Spesialist i fysioterapi

En fysioterapispesialist har formelt gjennomgått utdannelse og praksis, og fått spesialisttittel i en av de 14 spesialitetene som omfattes av ordningen, administrert av Norges Fysioterapiforbund (NFF).

Dagens ordning for spesialisering krever mastergrad (MSc, 120 studiepoeng), veiledet praksis samt omfattende og spesialistspesifikk kursing. Les mer på NFFs sider om spesialistgodkjenning.

Idrettsfysioterapeut

Idrettsfysioterapeut er en tittel som kan deles ut av “Faggruppen for idrettsfysioterapi & aktivitetsmedisin” (FIFA, faggruppe i NFF). De som innehar denne tittelen har omfattende og inngående kursing i idrettsfysioterapi, trening som medisin, idrettsskader, antidopingarbeid o.l. Tittelinnehaver kan også dokumentere foredragsaktivitet og/eller vitenskapsarbeid.

Les mer om dette her.

Primærkontakt

Leger, kiropraktorer og fysioterapeuter med spesialisering i manuell terapi er primærkontakter i det norske helsevesen. Primærkontakter som ikke er leger kan sykemelde opp til 12 uker for sykdom eller skade som har sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. De kan også henvise til videre utredning og billeddiagnostikk (Lovdata).

Mastergrad (MSc)

Mastergrad kan oppnås som høyere utdanning, etter modellen 3 år (bachelorgrad) + 2 år (mastergrad). Master of Science (MSc) brukes ofte om mastergrad i realfag og teknologiske fag.

Doktorgrad (PhD)

Doktorgrad er betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå, og består ofte i tre år (av og til fire år, i kombinasjon med andre oppgaver) med vitenskapelig arbeid, publikasjon av forskning og relevante fag. PhD er forkortelsen for tittelen philosophiae doctor.