ACL-skader i kvinnefotballen
Det krever stor innsats, dedikasjon og kunnskap fra alle involverte parter i en prestasjonsgruppe for å sikre optimal utvikling, gode resultater og prestasjoner. Toppidrett og sportslig utvikling er også utfordrende i form av håndtering av skader og fravær fra trening. Det er spesielt de langvarige skadene, som ACL-skader, som har størst innvirkning. Utviklingen i RBK Kvinner har fra 2018 til 2022 har vært spennende og eventyrlig. Man kan spørre seg om utviklingen går for raskt? Klarer trener og støtteapparatet å legge til rette for at spillerne er robuste nok til den stadig økende og krevende treningsbelastningen?
RBK Kvinners fotballtog ruller hurtigere og hurtigere – takler spillerne de høye kravene til fysisk belastning, utvikling og prestasjon?
ACL-skader i Rosenborg
Det medisinske teamet har som en viktig målsetting å optimalisere treningshverdagen på gruppe- og individnivå i samsvar med klubbens utviklings- og prestasjonsambisjoner. Et åpenbart delmål blir da først og fremst å implementere skadeforebyggende tiltak, men også sørge for adekvat og effektiv medisinsk hjelp
når skaden først har inntruffet.
Klubben har dessverre vært vitne til at flere av spillerne har røket fremre korsbånd (ACL) i trening og kamp i 2020 og 2021. I skrivende stund kan det virke som at det er en sterk trend til at flere kvinnelige fotballspillere i Toppserien lider samme skjebne. En totalruptur med påfølgende operativt inngrep innebærer en lang rehabilitering og er først og fremst en stor påkjenning for spilleren, spillergruppen, trener- og støtteapparat. Majoriteten av de som skader seg får rekonstruert korsbåndet operativt og må gjennomgå en lang rehabilitering. Per i dag er det omtrent 2.000 korsbåndsoperasjoner årlig i Norge. Tiden tilbake til full trening og aktivitet er lang og krevende – opptil 12-18 måneder. Korsbåndskade er generelt assosiert med vesentlig redusert aktivitetsnivå, nedsatt helse og fører samtidig til en vesentlig samfunnsøkonomisk utfordring.
Hvem får ACL-skader?
70-90 % av alle korsbåndsskader forekommer i raske retningsforandringer, landing og deakselerasjon uten kroppskontakt. Skademekanismen beskrives som at foten har kontakt med underlaget, kneet er bøyd i valgusstilling og leggbeinet enten roterer ut, inn eller glir fremover.
Jenter og kvinner er mer utsatt for fremre korsbånd ruptur i idretter som fotball og håndball, sammenlignet med gutter og menn. Yngre jenter har samtidig høyere forekomst av denne type skade – og det er en urovekkende trend at stadig flere yngre jenter skader korsbåndet sitt i trening eller kamp. Systematiske litteraturgjennomganger har målt forekomsten hos jenter og kvinner til å være 3 til 8 ganger høyere enn hos gutter og menn. Det er betenkelig at den årlige forekomsten av totalrupturer (korrigert med hensyn på antall utøvere og timer med treningseksponering) hos jenter og kvinner har forblitt uendret over en tidsperiode på over 20 år, mens for gutter og menn har forekomsten sunket.
De fremtidige utfordringene er ikke bare å hanskes med økende forekomst av korsbåndskader og forebygging, men også å forhindre ny skade etter rekonstruksjon av korsbånd. Det er generelt sett 15 % sjanse for ny ruptur etter korsbåndrekonstruksjon – uavhengig av aktivitetsnivå og kjønn.
Hos utøvere, som returnerer til idrett etter operasjon, er det målt at så høyt som 24-29 % skader seg på nytt, på toppidrettsnivå alene vil 20% få en nyskade – uavhengig av alder og kjønn. Det betyr at statistisk sett kan potensielt 1 av 4 idrettsutøvere skade seg på nytt etter en slik operasjon. Og for å gjøre regnestykket enda verre er det om lag 50% som velger å avslutte idrettskarrieren etter en slik skade – altså før en mulig ny skade oppstår. En korsbåndsskade gir derfor statistisk sett meget høy sannsynlighet for at idrettskarrieren avsluttes. Interessant nok er det 1.7 ganger mer sannsynlig for full tilbakeføring til idrett for gutter og menn sammenlignet med jenter og kvinner.
Hvordan tenker man rundt ACL-skader i RBK Kvinner?
Det kan hende at du nå tenker at det å drive med idrett, spesielt for jenter og kvinner, gir høy risiko for alvorlige skader, som eksempelvis korsbånd? Man må da huske på at det også er mange som ikke skader seg, som betyr at det er fullt mulig å trene og være aktiv uten at det får store konsekvenser. Samtidig bør alle aktører i idretten, enten som trener, styremedlem, medisinsk støtteapparat eller utøver, ta denne skadetrenden alvorlig – spesielt i jente- og kvinneidretten. Det handler om å legge til rette for at så mange som mulig kan bli den beste utgaven av seg selv – og det gjør man dersom man unngår de alvorligste skadene og samtidig håndterer skader på best mulig måte.
Skadeforebyggende tiltak er viktig og skal innarbeides i treningshverdagen. Jeg tenker at det først og fremst handler om å erverve seg kunnskap om hvordan man kan forebygge. Det er en jobb som må gjøres i treningsplanleggingen og oppfølgingen av utøveren. En balansegang mellom optimal treningsprogresjon og restitusjon er vesentlig for å lykkes. Vi kan med nokså stor sikkerhet si at regelmessig nevromuskulær trening for kvinnelige og mannlige fotballspillere reduserer risikoen for ACL-skader med så mye som 40 %. I idretten omtales dette ofte som «prepp-», styrke- eller basistrening. Det er en sterk anbefaling at slik trening må inn i treningshverdagen så tidlig som mulig, samt opprettholdes så lenge man trener med høy belastning, mengde og intensitet.
På Rosenborgklinikken Fysioterapi har vi formell og erfaringsbasert kompetanse på forebygging, rehabilitering før og etter rekonstruksjon av fremre korsbånd.
Du kan også lese mer om korsbåndsskader på Skadefri sine sider – klikk her.
Referanser
Dedinsky R, Baker L, Imbus S, Bowman M & Murray L (2017). Exercises that facilitate optimal hamstring and quadriceps co-activation to help decrease ACL injury risk in healthy females: a systematic review of the literature. The International Journal of Sports Physical Therapy. Volume 12 (1).
Herzberg SD, Motu’apuaka ML, Lambert W, Fu R, Brady J & Guise JM (2017). The effect of menstrual cycle and contraceptives on ACL injuries and laxity. The orthopaedic Journal of Sports Medicine Vol 5 (7).
Parson JL, Coen SE & Bekker S (2021). Anterior cruciate ligament injury: towards a gendered environmental approach. British Journal of Sports Medicine Vol 55, s. 984 – 990.
Sugimoto d, Myer GD, Foss KDB, Pepin MJ, Micheli LJ & Hewett TE (2016). Critical components of neuromuscular training to reduce ACL injury risk in female athletes: meta-regression analysis. British Journal of Sports Medicine Vol 50 (20), s. 1259 – 1266.
Wiggins AJ, Grandhi RK, Schneider DK, Stanfield D, Webster KE & Myer GD (2016). Risk of secondary injury in younger athletes after anterior cruciate ligament reconstruction: A systematic review and meta-analysis. American Journal of Sports Medicine Vol 44 (7), s. 1861 – 1876.
Zebis MK, Andersen LL, Brandt M, Myklebust G, Bencke J, Lauridsen HB, Bandholm T, Thorborg K, Hölmich P & Aagard P (2016). Effects of evidence-based prevention training on neuromuscular and biomechanical risk factors for ACL injury in adolescent female athletes: a randomized controlled trial. British Journal of Sports Medicine Vol 50, s. 552 – 557.
Skrevet av
Vidar Riddervold Guttormsen
Fysioterapeut, Rosenborgklinikken Fysioterapi
Medisinsk koordinator, RBK Kvinner Elite
