En smertefull skulder – når øvelser gjør ting verre…

Når det kommer til behandling av frossen skulder har det stor betydning hvilken fase pasienten befinner seg i. Hvilke råd og hvilken behandlingsplan man kommer frem til er faseavhengig og individuelt betinget ut fra livssituasjon, sykdomsforløp og symptomer. Derfor er det fordelaktig at man tidlig får en vurdering får å avdekke hvilken tilnærming man skal forholde seg til. Generelt legger vi stor vekt på pasientopplæring gjennom å informere om tilstand og forventet varighet slik at pasienten kan delta aktivt i behandlingsplanen vi sammen blir
enige om.

Smertefasen
I smertefasen handler det om å finne tiltak som kan redusere smertene i størst mulig grad. Her kan avlastning og tilrettelegging av aktivitet og hvilestillinger ha stor betydning. Enkelte har så intense smerter at man i en kort periode anbefales bruk av fatle for å redusere smertene. Andre kan fungere fint uten avlastningstiltak. Alle oppfordres til å bruke armen som normalt så lenge det ikke gir økte smerter. Medisinsk behandling i form av smertedempende medikament eller kortisoninjeksjon kan drøftes for den enkelte i samarbeid med fastlege/ortoped. Dette vil generelt sett ikke føre til kortere sykdomsforløp, men det kan redusere smerteopplevelsen slik at man for eksempel sover bedre. Øvelser og tøyning er overordnet frarådet for en frossen skulder i smertefasen, men enkle smertefri sirkulasjonsøvelser kan utprøves i samråd med fysioterapeut.

Stivhetsfasen
Hvor lenge stivhetsfasen varer og hvor uttalt den er varierer fra person til person i stor grad. Derfor er det også vanskelig å gi unisone råd. Likevel er det mer aktuelt å prøve ut et individuelt tilpasset øvelsesprogram som har til hensikt å gjenopprette skulderens normale funksjon i denne fasen. Flere har også tilvendt seg gjennom smertefasen å bruke skulderen mindre, og i stivhetsfasen skal man i større grad
prøve å normalisere daglige bevegelser. Det er ikke anbefalt å bedrive tung styrketrening og hard tøyning, men man kan i smertefrie bevegelser begynne å utfordre skulderens bevegelser i større grad enn i smertefasen
og blant annet jobbe med muskulær kontroll. Blir skulderen mer smertefull av øvelser/mye daglig bruk skal man redusere intensitet og eventuelt bevegelsesutslag i øvelsesutvalget.

Oppmykningsfasen
I denne fasen er målsetningen å gradvis gjenopprette skulderens bevegelighet, styrke, utholdenhet og muskulære kontroll. Her vil pasientens krav i aktiviteter de bedriver og i hverdagslivet for øvrig stå sentralt med tanke på hvordan man trener opp skulderen i sluttfasen. Pasientens egne målsetninger vil drøftes. I denne fasen kan tøyning være aktuelt for å gjenopprette tilnærmet full bevegelighet.

Kompliserte forløp
I sjeldne tilfeller kan det forekomme at overnevnt behandlingsplan og tilnærming ikke gir tilstrekkelig effekt. I slike tilfeller har vi et tett samarbeid med Aleris sine ortopeder som kan gi en second opinion og kirurgisk vurdering. Et kirurgisk inngrep kan blant annet innebære å frigjøre leddkapselen gjennom en kikkehullsoperasjon for å gjenopprette bevegeligheten. De aller færreste har behov for en slik operasjon, og de fleste blir bra gjennom å være tålmodig og ha en god tilnærming til håndtering av smerte og aktivitetstilpasning.