En smertefull skulder – når øvelser gjør ting verre…

En smertefull skulder – når øvelser gjør ting verre…

En smertefull skulder – når øvelser gjør ting verre…

Det er ikke første (og heller ikke siste) gang vi på Rosenborgklinikken
ser pasienter komme på klinikken med en stiv og smertefull skulder.

Vedkomne er gjerne mellom 50 og 60 år (ofte kvinne) og klager på gradvis
tiltakende symptomer i skulderen uten at de kan relatere plagen til en
spesiell hendelse eller traume. Den smertefulle tilstivningen beskrives
ofte å komme snikende «ut av det blå» og har over tid blitt verre. Mange
har prøvd trening eller øvelser for å lindre smertene, men opplever at
smertene forverres av aktivitet og øvelser. De fleste tar kontakt når
nattesmertene er et faktum og man er rådvill på hvordan man skal
behandle sin skulder for å raskest mulig bli bra.

Dette kan være symptomer på en tilstand vi kaller frossen skulder (frozen shoulder).

Varighet og symptomer

Tilstanden kan vare i lang tid, men de fleste blir helt bra av denne tilstanden. Litteraturen beskriver at en slik tilstand kan vare i opp mot 3 år, men ut fra erfaringsbasert kunnskap ser vi at dette er for de færreste av tilfellene. Dersom riktig informasjon og behandling blir gitt tidlig kan smertene reduseres betydelig og varigheten på forløpet
trolig reduseres. Derfor kan det være nyttig å oppsøke en profesjonell vurdering om man mistenker at man kan ha en begynnende frossen skulder. Sykdomsforløpet ved en slik tilstand deles ofte inn i tre ulike faser og varighet på hver fase er sterkt individuelt betinget:

1.      Smertefasen
I denne fasen er det smertene som får størst oppmerksomhet. Smertene kan variere fra mild til intens og kan være konstant eller forverres av bevegelse. Skulderen er smertefull å bevege i de fleste retninger (både aktivt og passivt) og den kan også være smertefull i hvile og på natten.

2.      Stivhetsfasen
Her har smertene gradvis avtatt og skulderen oppleves nå som stiv, spesielt uttalt ved rotasjon og ved å føre armen ut til siden. I stivhetsfasen trenger man ikke å ha smerter i særlig grad, men stivheten vil som regel påvirke de aller fleste aktiviteter.

3.      Oppmykningsfasen
Oppmykningsfasen er beskrivende i seg selv; her avtar stivheten i skulderen gradvis, og man merker at man kan bevege armen sin i større bevegelsesutslag enn tidligere. Den oppleves mer og mer normal for hver uke/mnd.

Hva er frossen skulder?

Frossen skulder / frozen shoulder, vitenskapelig kjent som adhesiv kapsulitt, er en betennelsesreaksjon i leddkapselen i skulderleddet. Oftest rammer tilstanden én skulder, men i enkelte tilfeller kan begge skuldrene påvirkes samtidig.

Hvorfor får man frossen skulder?

Årsakene til hvorfor noen utvikler en slik tilstand er fortsatt uviss i forskningsmiljøet, og man har ikke funnet en enkeltårsak og forklaring på hvorfor noen får en tilstivning av skulderen. Vi skiller gjerne mellom idiopatisk og traumatisk frossen skulder. Ved en idiopatisk tilstand oppstår tilstanden spontant uten kjent årsak som beskrevet ovenfor. Frossen skulder kan også utvikle seg i etterkant av en traume mot skulderen, for eksempel et fall eller et drag mot skulder, eller som en komplikasjon i etterkant av en operasjon med påfølgende inaktivitet. Selv om det er mye man fortsatt ikke vet om en slik tilstivning av skulderleddet, vet vi at enkelte faktorer øker risikoen for å utvikle
tilstanden:

Alder
De fleste som utvikler en slik tilstand er mellom 50 og 60 år gamle (gjennomsnittsalder 53 år). Er du i 20-årene og lurer på om du kan ha fått frossen skulder er dette høyst usannsynlig. Selvfølgelig finnes det ingen regel uten unntak, og personer som faller utenfor aldersgruppen 50-60 år kan også ha en slik tilstand, men diagnostisk sannsynlighet øker om man befinner seg i denne aldersgruppen.

Kjønn
Kvinner er mer utsatt for å utvikle frossen skulder, sammenlignet med menn (2:1).

Inaktivitet
Etter kirurgi eller skade av skulderen med påfølgende immobilisering, kan det føre til at kapselen rundt skulderleddet blir strammere og mindre fleksibel, noe som kan føre til utviklingen av en slik tilstand.

Enkelte medisinske tilstander
Diabetes, skulderskader og operasjoner/kirurgi kan alle øke risikoen for utvikling av frossen skulder. Det er også vist at hjerte- eller lungeproblemer til en viss grad kan gi en økt risiko.

Diagnostisering

Diagnostisering av frossen skulder gjøres hovedsakelig basert på en grundig evaluering av pasientens sykdomshistorie og klinisk undersøkelse av skulderleddet.  Den kliniske undersøkelsen innebærer blant annet nøye evaluering av bevegelsesutslagene i skulderleddet, både aktivt og passivt, med fokus på stivhet og smerteopplevelse hos pasient. Den kliniske undersøkelsen omhandler også å utelukke annen patologi i skulderleddet og tilstøtende områder.

Det er som oftest ikke behov for tilleggsundersøkelser som billeddiagnostikk (røntgen/MR).

Behandling

Når det kommer til behandling av frossen skulder har det stor betydning hvilken fase pasienten befinner seg i. Hvilke råd og hvilken behandlingsplan man kommer frem til er faseavhengig og individuelt betinget ut fra livssituasjon, sykdomsforløp og symptomer. Derfor er det fordelaktig at man tidlig får en vurdering får å avdekke hvilken tilnærming man skal forholde seg til. Generelt legger vi stor vekt på pasientopplæring gjennom å informere om tilstand og forventet varighet slik at pasienten kan delta aktivt i behandlingsplanen vi sammen blir
enige om.

Smertefasen
I smertefasen handler det om å finne tiltak som kan redusere smertene i størst mulig grad. Her kan avlastning og tilrettelegging av aktivitet og hvilestillinger ha stor betydning. Enkelte har så intense smerter at man i en kort periode anbefales bruk av fatle for å redusere smertene. Andre kan fungere fint uten avlastningstiltak. Alle oppfordres til å bruke armen som normalt så lenge det ikke gir økte smerter. Medisinsk behandling i form av smertedempende medikament eller kortisoninjeksjon kan drøftes for den enkelte i samarbeid med fastlege/ortoped. Dette vil generelt sett ikke føre til kortere sykdomsforløp, men det kan redusere smerteopplevelsen slik at man for eksempel sover bedre. Øvelser og tøyning er overordnet frarådet for en frossen skulder i smertefasen, men enkle smertefri sirkulasjonsøvelser kan utprøves i samråd med fysioterapeut.

Stivhetsfasen
Hvor lenge stivhetsfasen varer og hvor uttalt den er varierer fra person til person i stor grad. Derfor er det også vanskelig å gi unisone råd. Likevel er det mer aktuelt å prøve ut et individuelt tilpasset øvelsesprogram som har til hensikt å gjenopprette skulderens normale funksjon i denne fasen. Flere har også tilvendt seg gjennom smertefasen å bruke skulderen mindre, og i stivhetsfasen skal man i større grad
prøve å normalisere daglige bevegelser. Det er ikke anbefalt å bedrive tung styrketrening og hard tøyning, men man kan i smertefrie bevegelser begynne å utfordre skulderens bevegelser i større grad enn i smertefasen
og blant annet jobbe med muskulær kontroll. Blir skulderen mer smertefull av øvelser/mye daglig bruk skal man redusere intensitet og eventuelt bevegelsesutslag i øvelsesutvalget.

Oppmykningsfasen
I denne fasen er målsetningen å gradvis gjenopprette skulderens bevegelighet, styrke, utholdenhet og muskulære kontroll. Her vil pasientens krav i aktiviteter de bedriver og i hverdagslivet for øvrig stå sentralt med tanke på hvordan man trener opp skulderen i sluttfasen. Pasientens egne målsetninger vil drøftes. I denne fasen kan tøyning være aktuelt for å gjenopprette tilnærmet full bevegelighet.

Kompliserte forløp
I sjeldne tilfeller kan det forekomme at overnevnt behandlingsplan og tilnærming ikke gir tilstrekkelig effekt. I slike tilfeller har vi et tett samarbeid med Aleris sine ortopeder som kan gi en second opinion og kirurgisk vurdering. Et kirurgisk inngrep kan blant annet innebære å frigjøre leddkapselen gjennom en kikkehullsoperasjon for å gjenopprette bevegeligheten. De aller færreste har behov for en slik operasjon, og de fleste blir bra gjennom å være tålmodig og ha en god tilnærming til håndtering av smerte og aktivitetstilpasning.

Oppsummert

Frossen skulder er en ufarlig diagnose som rammer middelaldrende personer, og som krever god informasjon og tid til å bli bra. På mange måter kan vi si at tid er det viktigste tiltaket for denne diagnosen. Skulderen vil selv si ifra når den er klar for å gjøre mer. Tålmodighet i sykdomsforløpet er nok den største utfordringen hos mange som får en slik tilstivning av skulderleddet. Det å forsere smertefasen gjennom «vondt skal vondt fordrive»- tankegang fører kun til mer smerte og trolig en forlengelse av sykdomsforløpet. Noen ganger er altså ikke flere øvelser svaret…

Ekstra interessert?

For den ekstra interesserte legger vi ved litt litteratur til fordypning:

–       Hand, C., Clipsham, K., Rees, J. L., & Carr, A. J. (2008). Long-term outcome of frozen shoulder. Journal of shoulder and elbow surgery, 17(2), 231–236. https://doi.org/10.1016/j.jse.2007.05.009

–       Blanchard, V., Barr, S., & Cerisola, F. L. (2010). The effectiveness of corticosteroid injections compared with physiotherapeutic interventions for adhesive capsulitis: a systematic review. Physiotherapy, 96(2), 95–107.
https://doi.org/10.1016/j.physio.2009.09.003

Skrevet av

Georg Rugelbak
Fysioterapeut
Rosenborgklinikken Fysioterapi