Hva er akutte kneskader?
Kneskader utgjør ca 5% av alle henvendelser ved legekontor, fysioterapiklinikker eller akuttmottak. Av disse er 10% innenfor det vi kan definere som alvorlige skader. Hos utøvere som driver med vridningsidrett utgjør kneskader/ plager ca 30% av alle registrerte skadesaker.
Det gir kneet en førsteplass blandt alle idrettskader (2022).
Hvordan går vi frem?
Hvordan kan vi skille en alvorlig akutt kneskade fra vondter som vil gå over av seg selv og ikke trenger undersøkelse/ behandling?
Denne artikkelen er ment for deg som har opplevd en akutt kneskade, du er foresatt for en uheldig utøver, du er trener i en kneutsatt idrett, eller du ønsker å bli mer trygg på hva en akutt kneskade er.
Hevelse?
Første ledd i kartleggingen er historien til pasienten. Her er det noen viktige momenter å ha med seg. Det aller viktigste er om kneleddet hovnet opp eller ikke. Hvis det foreligger en hevelse innen sekunder/ minutter frem til 12 timer etter kneskaden, er det snakk om en hemartros eller akutt hovent ledd. Dette betyr at noe har blødd inne i kneet. Det er bare blod som kan gi denne raske hevelsen. Hvis du er i tvil om kneet er hovent, sett deg ned med strake knær på gulvet. I ett kne med hemartros vil kneskjellet «forsvinne». Sammenlign sidene og du kan se at konturene til kneskjellet vil være mer diffuse eller helt borte. Det vil oppleves spreng/ ubehag i kneet ved forsøk på full bøy. Sammenlign med ikke-skadet side.
Noen ganger kan det være vanskelig å merke hevelsen fordi man har brukt is og kompress. Da kan hevelsen være mest tydelig først dagen etter traume. Hos noen blir hevelsen mindre tydelig på grunn av god akuttbehandling.
Prøv da neste test:
Prøv å oppnå full aktiv/passiv strekk i kneet. Denne er best å prøve dagen etter skaden. Prøv å rette ut kneet og stram fremside lår. Hvis dette er vanskelig og/eller for ubehagelig, er det tegn på at du kan ha en spesifikk skade i kneet. Sjekk på nytt om det kan være hovent. Du kan også stå foran et speil og se om kneskjellet har «forsvunnet».
Graden av smerte?
Det neste som er viktig er hvordan du opplevde skadeøyeblikket. Var det skikkelig vondt? Var det en smerte/ ubehag som du ikke kan huske å ha opplevd tidligere? Måtte du avbryte kampen/ treningen? Klarte du ikke å tråkke på/ belaste benet?
Ved de kneskadene som bør utredes vil det oftest være umulig å fortsette aktiviteten. De fleste vil oppleve tydelig smerte/ svikt i kneet ved belastning.
Da kan vi oppsummere:
– Er kneet hovent?
– Var det i skadeøyeblikket en intens smerte og som du sjelden eller aldri har opplevd?
– Opplevde du en vridning av kneet? (ikke slag/ støt eller å lande på kneet).
– Er det problematisk å belaste benet? Det kan være veldig vondt eller at du opplever sviktfølelse/ instabilitet.
Hvis du så langt kjenner igjen momentene som er nevnt, anbefales det å oppsøke en behandler som kan undersøke kneet. Målet er da å finne rett diagnose og igangsette tiltak som hører med.
Hva er de vanligste skadene ved akutt kneskade?
De mest vanlige kneskadene som gir akutt hevelse er (rekkefølgen representerer hyppigheten):
Avrivning av fremre korsbånd (totalruptur ACL)
Større meniskskade (Perifer meniskruptur)
Kneskjellet ute av ledd (Patellaluksasjon)
Brudd/ sammenpressing av ytre/ indre del av vektbærende del av lårben eller leggben (Femurcondyl-/tibiaplatåfraktur)
Disse fire er alle definert som alvorlige kneskader og trenger behandling.
Eksempel på hvor viktig det er å kartlegge skadeøyeblikket pluss resterende historie og tegn på skade:
Sjansen for at det foreligger en fremre korsbåndsskade er større enn 85% dersom pasienten er kvinne, har akutt hovent kne og har spilt håndball i skadeøyeblikket. Kvinneandelen har økt betraktelig innen fotball siste årene, så i 2024, kan vi bytte ut ordet håndball med fotball, og ha samme statistikk – dessverre.
Det finnes også akutte kneskader som ikke gir hevelse/ hovent kne. Dette er i hovedsak snakk om bakre korsbåndsskader, mindre meniskskader og skade på innsidebåndet. Disse må også utredes/ behandles.
Pause fra idrett
Og til slutt – skulle det være snakk om en kneskade som er nevnt her i artikkelen, trenger kneet ro. Man skal ikke la det gå noen dager og deretter prøve seg på fotballtrening. Ved for eksempel en uoppdaget båndskade i kneet, vil du være sårbar for å skade deg ytterligere. Med det menes at andre strukturer i kneet skades i tillegg, ved en ny vridning. Dette forverrer prognosen.
Oppsøk en behandler med god innsikt og erfaring med akutte kneskader. Ikke glem at i trente hender vil undersøkelsen gi like korrekte svar som ved MR bilder – dette gjelder spesielt båndskadene. Du kan lese mer om hva fysioterapi er ved å klikke her, eller lese mer om kneundersøkelse ved å klikke her.
Kilder
https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=jEsnh9D2
https://ekspertsykehusetblog.wordpress.com/2017/10/30/fremre-korsbandsskader-i-kneet/
Idrettens helsesenter – webinar og fagoppdateringer i behandlernettverket
Idrettskader – diagnostikk og behandling. Fagbokforlaget 2014
