Når å gå blir vondt…
Plantarfasciopati en vanlig muskel- og skjelettsmerte som påvirker enkeltpersoner i alle aldre og aktivitetsnivåer. Blant idrettsutøvere er tilstanden spesielt utbredt blant løpere, og den rammer rundt 17% av personer som løper.
Men hva vet vi egentlig om tilstanden?
Dette innlegget er et forsøk på tilsvar til mange av de vanligste spørsmålene vi får om tilstanden.
Hva er plantarfasciopati?
Plantarfasciopati kjennetegnes av smerter i den den indre delen av hælen som forverres av vektbærende aktivitet, samt etter perioder med hvile eller ikke-vektbærende aktivitet. Plagen er forventet å være langvarig, med typiske symptomer som varer i mer enn ett år. Det finnes andre tilstander som kan gi tilsvarende smerter, men en god vurdering hos helsepersonell bør kunne differensiere mellom disse.
Til tross for sitt opprinnelige navn, plantarfascitt, anses tilstanden for å være en degenerativ sykdom heller enn en betennelsessykdom. Derfor, på samme måte som forskere og klinikere har tatt i bruk begrepet «tendinopati» i stedet for «tendinitt» om seneplager, brukes begrepene «fasciosis» eller «fasciopati» i økende grad om den plagsomme hæltilstanden («-itis»-endinger impliserer betennelse som årsak til plagen i medisinsk fagspråk). Tilstanden antas å ha likhetstrekk i årsaksforklaringen som andre senetilstander, f. eks jumpers knee, achillestendinopati og epicondyalgi i albue.
Hva øker risikoen for plantarfasciopati?
Studier vister at økt kroppsmasseindeks (BMI = body mass index) er forbundet med plantarfasciopati i den ikke-idrettsutøvende befolkningen, men ikke blant idrettsutøvere. Plantarfasciopati rammer oftere personer mellom 40-60 år i alder, uten uttalte forskjeller mellom kjønn. Der stopper listen over faktorer som er konsekvent funnet å ha en sammenheng med utvikling av tilstanden.
Andre risikofaktorer som er undersøkt er bevegelsesmønster (kinematikk), vektbærende aktiviteter, muskelfunksjon og -størrelse samt funn av hælspore på billeddiagnostikk, men her er kvaliteten på evidensen lav, eller studiene små og motstridende.
Hvordan behandler man plantarfasciopati?
Det finnes mange behandlingstilbud som retter seg mot behandling av hælsmerte og plantarfasciopati, men hvilke behandlingsalternativ har støtte i forskningen? Nedenfor listes noen av de vanligste behandlingsalternativene opp, med tilhørende kommentar om forskningsfronten.
Treningsterapi. Flere typer treningsterapi er forsøkt sammenliknet i litteraturen. Det mangler fortsatt en del forskning, men tilpasset, men tung belastning har vist lovende resultater for pasienter med plantarfasciopati. Det som styrker denne behandlingsretningen, er forskning av god kvalitet på andre pasientgrupper med antatt liknende sykdom (achilles- og patellartendinopati f.eks).
Trykkbølgebehandling/ESWT. Resultater fra flere studier har undersøkt effekten av trykkbølgebehandling (ESWT) som behandling for plantarfasciopati. Noen studier har rapportert positive resultater og funnet at ESWT kan gi en viss smertelindring og forbedre funksjonen hos noen pasienter med plantarfasciopati. Les mer om trykkbølgebehandling ved å klikke her.
En meta-analyse fra 2013 fant at moderat og høy intensitet av ESWT var mer effektivt enn lav intensitet i å redusere smerte og forbedre funksjon hos personer med langvarig plantarfasciopati. Dette tyder på at behandling med høyere energinivåer kan gi bedre resultater for noen pasienter.
På den annen side har også flere studier vist at ESWT ikke er mer effektivt enn andre behandlingsalternativer for plantarfasciopati. Noen av disse studiene har blitt kritisert for metodologiske problemer og mulig påvirkning av lokalbedøvelse før behandlingen, som kan redusere effekten av ESWT. Disse studiene har ikke funnet noen signifikant forskjell i smertelindring eller funksjon mellom ESWT og andre behandlinger. Det er derfor fortsatt usikkerhet om effektiviteten av ESWT som behandling for plantarfasciopati.
Kortisoninjeksjoner. En helt fersk oversiktsstudie summerte opp forskningen gjort på effekten av kortisoninjeksjoner for plantarfasciopati, og konkluderte med at kortison ikke gir reduserte smerter. Les mer om injeksjonsbehandling her.
Kirurgi. Det siste oversiktsstudiet gjort på kirurgisk behandling av plantarfasciopati fant at alle inkluderte studier hadde svakheter, noe som gjorde det vanskelig å stole helt på resultatene. Det vi fant ut var at noen studier viste at kirurgi hadde lite eller ingen forskjell sammenlignet med andre typer kirurgi når det gjaldt smerte, funksjon og livskvalitet. Andre studier viste at kirurgi kunne hjelpe med smerte og funksjon på lang sikt sammenlignet med ikke-kirurgiske behandlinger. Dessverre var informasjonen om uønskede hendelser dårlig eller fraværende i alle studiene. Vi trenger derfor mer forskning for å få mer sikre svar. Kirurgi anbefales derfor som regel som et siste behandlingsalternativ.
Det finnes flere studerte tiltak, og for den interesserte vises det til følgende oversiktsartikkel: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8705263/.
Hvor etterlater dette oss?
Plantarfasciopati er en frustrerende tilstand, mest av alt for den som lider av det. Det finnes heller intet gullkantet behandlingsregime som avhjelper alle, men det finnes mange behandlingsalternativer som har effekt – noen tiltak har også større sannsynlighet for å virke sammenliknet med andre.
Som med mange andre muskel- og skjelettilstander vil det være klokt med en behandlingsplan som tar høyde for din situasjon og dine mål. Dette behøver ikke å være omfattende, og det kan være lurt å systematisere planen sammen med en behandler som kjenner til plantarfasciopati.
Referanser
Peña-Martínez VM, Acosta-Olivo C, Simental-Mendía LE, Sánchez-García A, Jamialahmadi T, Sahebkar A, Vilchez-Cavazos F, Simental-Mendía M. Effect of corticosteroids over plantar fascia thickness in plantar fasciitis: a systematic review and meta-analysis. Phys Sportsmed. 2023 Jun 13:1-12. doi: 10.1080/00913847.2023.2223673. Epub ahead of print. PMID: 37293970.
MacRae CS, Roche AJ, Sinnett TJ, O’Connell NE. What is the evidence for efficacy, effectiveness and safety of surgical interventions for plantar fasciopathy? A systematic review. PLoS One. 2022 May 18;17(5):e0268512. doi: 10.1371/journal.pone.0268512. PMID: 35584180; PMCID: PMC9116678.
Reilly JM, Bluman E, Tenforde AS. Effect of Shockwave Treatment for Management of Upper and Lower Extremity Musculoskeletal Conditions: A Narrative Review. PM R. 2018 Dec;10(12):1385-1403. doi: 10.1016/j.pmrj.2018.05.007. Epub 2018 Jun 1. PMID: 29775801.
Dizon JN, Gonzalez-Suarez C, Zamora MT, Gambito ED. Effectiveness of extracorporeal shock wave therapy in chronic plantar fasciitis: A meta-analysis. Am J Phys Med Rehabil 2013;92:606-620.
Huffer D, Hing W, Newton R, Clair M. Strength training for plantar fasciitis and the intrinsic foot musculature: A systematic review. Phys Ther Sport. 2017 Mar;24:44-52. doi: 10.1016/j.ptsp.2016.08.008. Epub 2016 Aug 18. PMID: 27692740.
Rhim HC, Kwon J, Park J, Borg-Stein J, Tenforde AS. A Systematic Review of Systematic Reviews on the Epidemiology, Evaluation, and Treatment of Plantar Fasciitis. Life (Basel). 2021 Nov 24;11(12):1287. doi: 10.3390/life11121287. PMID: 34947818; PMCID: PMC8705263.
