Faglig ledende gjennom spesialisering
Klinikken har som mål å være faglig ledende, kunnskapssøkende og innovativ. Ved Rosenborgklinikken Fysioterapi har flere av oss mastergrad og spesialistutdanning i regi av Norsk Fysioterapiforbund (NFF). For øyeblikket er også flere av oss på klinikken i ulike videreutdannings-/ og spesialiseringsforløp. En spesialist (MNFF) er en fysioterapeut som gjennom utdannelse, klinisk og veiledet praksis, hospitering og veiledningskurs har dokumentert sin evne til å anvende klinisk kompetanse i et tverrfaglig samarbeid. NFF tilbyr i alt 14 ulike spesialiteter. For å starte spesialisering må man først gjennomføre en relevant mastergrad (https://www.fysio.no/spesialistordning).
Bergen calling!
Etter en inspirerende Høstkongress i Idrettsmedisin 3.-5. november 2023 tok jeg vingene fatt og fløy til Bergen for å hospitere i forbindelse med egen spesialisering. Spent på å bli kjent med nye mennesker ved Haukeland Sjukehus. I 2 uker var det planlagt å jobbe tett på dyktige legeoperatører, anestesileger, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, fysioterapeuter, assistenter og portører på Brannskade og Ortopedisk seksjon.
Det å komme fra en klinikk med 14 kollegaer til et stort sykehus med 10.000 ansatte gjorde meg nysgjerrig. Hvilken relevant kunnskap kunne jeg ta med meg tilbake til min arbeidshverdag i Trondheim?
For noen flotte uker jeg har hatt i Bergen! Jeg har møtt engasjerte helsefagutøvere, som gir alt for å hjelpe og rehabilitere. Jeg har møtt pasienter i alle aldre med ofte alvorlige skader og med et absolutt behov for intensiv medisinsk hjelp. Det har i mange tilfeller stått mellom liv og død, men utfordringene har også vært hva livet vil innebære etter sykehusutskrivelse. Hvilke muligheter for deltagelse og aktivitet vil pasienten ha i fremtiden?
Samhandling og kommunikasjon
Det er mye jeg kunne belyst etter hospiteringen. Men jeg ønsker å trekke frem noen tanker og opplevelser om samhandling og kommunikasjon.
På Brannskade og ortopedisk avdeling ser jeg et tverrfaglig medisinsk team hvor samhandling, planlegging og fokus på effektiv utførelse av behandlingstiltak prioriteres høyt. Teamet vektlegger tidlig aktivisering og mobilisering av pasienten – selv med alvorlige og omfattende skader. Pasienten er en aktiv bidragsyter i planleggelsen og utførelsen av eget behandlingsforløp i et samspill med teamet. Jeg opplevde en direkte, trygg og tydelig kommunikasjon, samt en målbevisst gjeng.
Som et eksempel observerte jeg fysioterapeuter ved Brannskadeavdelingen gjennombevege ledd og kartlegge skadeomfang samtidig som leger og sykepleiere bokstavelig talt redder liv og minimerer skader. Det er intenst og krevende, men de står på fordi de har erfart at dette hjelper pasienten. Teamet diskuterer, utfordrer hverandre og støtter opp om felles mål og tiltaksplan fortløpende i forløpet. Jeg er imponert av den direkte kommunikasjonen, effektiviteten og samhandlingen.
Jeg opplevde stor takhøyde i det medisinske teamet på Brannskadeavdelingen. Ingen virket redde eller usikre på den direkte kommunikasjonen. Alle «kjempet sin sak» for å hjelpe pasienten. For meg føltes det riktig fint å se at fysioterapeutene var «på» fra første sekund etter innleggelsen: I operasjonene, i sårstellene, i forbindelse med ernæring, under trening og aktivitet på sykehuset, i samtaler med pasienten og i tverrfaglige møter med leger og sykepleiere. Fysioterapeutene tok også tidlig kontakt med eksterne helsetjenester og rehabiliteringstilbud for å planlegge veien tilbake til en normal hverdag.
Sammen er vi best
Jeg gjør meg derfor en tanke om at god kommunikasjon og samhandling hvor pasienten står i sentrum, kan være blant de viktigste prinsippene i utøvelsen av helsehjelp. Ved å være en aktiv deltaker, vil pasienten ta eierskap i egen helse og behandling. Samhandling og kommunikasjon mellom deg som søker helsehjelp og fysioterapeuten, fastlegen, spesialisthelsetjenesten, hjemmesykepleien, psykologen, arbeidsgiveren, pårørende, NAV eller andre relevante aktører, må vi som fysioterapeuter legge til rette for.
Sammen er vi best.
